Hei hei!
I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om en ubehagelig følelse, som jeg har hatt de siste ukene. Det er jo ingen hemmelighet at fysisk aktivitet fører til bedre selvfølelse… og det er jo bra!
Fler av dere fikk sikkert med seg den «lille» ulykken jeg hadde i starten av november, som resulterte i en håpløs høyrehånd og smerter i over én måned, i desember var det eksamenskjør… Så det jeg vil frem til: Jeg har ikke trent på over to og en halv måned nesten!


Til tross for at jeg føler at jeg kan en del om trening, og til tross for at jeg faktisk har klart å minske cm og vekt tidligere uten kostholdsveiledning og personlige trenere, så har nå fått en skikkelig uggen følelse når det kommer til det å dra til treningssenteret. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg kan prøve!

1Først og fremst så ser jeg for meg at alle som jobber og som trener der, er klar over hvor lenge siden jeg var der sist. Inne i mitt hode blir jeg dermed undersøkt og gransket for de eventuelle kiloene og «feilene» jeg har pådratt meg selv under pausen… I tillegg er jeg stresset for at noen av de som jobber der skal kommentere dette ved å si at det er lenge siden de har sett meg, for da må vi begynne å prate – jeg må forklare hva som har skjedd i det siste – dette blir oppfattet som unnskyldninger – og jeg vil ikke unnskylde meg for for lite trening – jeg vet selv at jeg er litt for lat til tider, men jeg trenger ikke å få det gnidd inn av andre! Skjønner dere eller?


Jeg vet jo selv at ingen bryr seg om hvor ofte jeg trener, eller hvorfor jeg eventuelt ikke har trent på noen uker, men allikevel så skal dette helsikes hode vri og vende på ting, slik at jeg får totalt noia for å ta turen bort til treningssenteret. På mandag for eksempel, var jeg faktisk kommet så langt at jeg stod med alt av trenings- og yttertøy på, med baggen og bilnøkkelen i hånden, men i dét jeg tok i dørhåndtaket i blokken angret jeg, og løp inn i leiligheten igjen. Hva skjer liksom? Trening er da ikke skummelt og flaut!
blink
Forferdelig dumt og tåpelig å tenke som dette altså! Spesielt når jeg v-e-t at folk kun er opptatte av seg selv på trening… Jeg kan jo ikke starte på et nytt treningssenter etter hvert lille opphold i treningen heller akkurat, så dette må jeg komme meg over. Tips for dette tullet tas i mot med stor takk!