I den hjemmeeksamenen vi holder på med nå, så har vi blant annet om et kjøp er positivt- eller negativt motivert. Nå skriver vi om produktet YT, men når vi satt og pratet om denne delen så fikk jeg dette spørsmålet: Trener du av en negativ eller positiv grunn? Altså, trener jeg fordi jeg ikke ønsker å være tjukk, i dårlig form eller for å ikke være en outsider (negativ motivasjon), eller trener jeg fordi jeg syns det er gøy, fordi du elsker det (positiv motivasjon)Jeg syns dette var et veldig vanskelig spørsmål å få… hva tenker dere?
motivation
For min del er det faktisk en liten blanding, selvom jeg heller mer mot den positiv ladede motivasjonen nå enn tidligere. I og med at jeg ikke så helt ut som nå for et par år siden *kremt*, så er det jo ikke noen hemlighet at jeg trener fordi jeg er «redd» for å havne tilbake i den formen jeg en gang var i. Sliten, trøtt, sur, deprimert og missfornøyd. . . Det var heller ikke mange ganger jeg tenke: Yes, trening er så deilig, dette er gøy, jeg elsker det! De første månedene… Men når det er sagt, når man finner en treningsmetode man liker og trives med, da er det jo en selvfølge at man liker det etterhvert. Sånn har det i hvertfall blitt for meg, og det er i dag skjeldent at jeg går inn eller ut av treningssenteret med en følelse av at: Dette her, er noe skikkelig dritt!
tren
Det er selvfølgelig dager hvor treningen er negativt motivert. Som for eksempel denne uken her, hvor jeg har hatt oppgaver opp til ørene, konstant indre stress og lite tid og lyst til å trene når jeg først hadde tid. Tankene som traff meg da, når jeg heller satt å spiste pannekake med nugatti crisp *haha, farlig godt!*, var: Nå burde jeg dratt å trene, ellers så blir du den gamle Anine igjen… Jeg dro aldri å trente, men allikevel, jeg har ikke blitt «gamle Anine» forde… 

Jeg syns dette spørsmålet er noe dere treningsglade leser burde tenke på, for jeg syns som sagt at dette var et veldig vanskelig spørsmål. Hva hadde du svart?