I julen samler familiene seg for å kunne feire den koseligste høytiden av alle, sammen med dem man er glad i. Jeg er utrolig glad, heldig og veldig taknemlig for at jeg har en så fin familie, som holder sammen og er snille mot hverandre. Jeg har tenkt litt på de barna som ikke er så heldige som meg denne julen. Som ikke har oppegående foreldre, eller som ikke har foreldre i det hele tatt. Jeg har tenkt på dem som må sitte alene på julaften. De som mangler noen å feire jul sammen med, og de som ikke har noen hyggelige opplevelser fra juletiden i det hele tatt. Det er trist, men det gjelder desverre så altfor mange. Jeg har også tenkt mye på de familiene som hadde barn og slektninger på Utøya i sommer. Det kan umulig ha vært en lett tid for dem denne julen. Sender varmer tanker til dem. ♥

Jeg syns det er viktig å sette av litt tid i julen til å tenke på dem som ikke er med oss lenger. I går kveld dro jeg derfor på graven til oldemor, oldefar og bestefar, for å sette ned et lys til dem. Det er både trist og koselig på én gang. I dag er det akkurat to år siden min kjære oldefar døde, og det er vel det dødsfallet som har gått sterkest inn på meg tror jeg. Jeg får tårer i øyene bare jeg skriver om det. Jeg savner han virkelig. ♥

dette innlegget skrev jeg på den gamle bloggen min for to år siden.


Oldefars favoritt julesang ♥ 
Denne julen har ikke vært en gledelig jul, langt i fra. Dette har kanskje vært den tøffeste julen jeg har hatt i løpet av min 17 år. Det har vært tungt å smile og vondt å se at dem du bryr deg om er like triste som deg. Som jeg har nevnt tidligere, bor jeg i en «generasjonsbolig», altså det er flere leiligheter i et hus, og det er bare familie som bor her. På grunn av dette, legger man ekstra godt merke til, om noe er galt.

Fredag forrige uke klarte oldefar å falle på isen utenfor huset, og det var bare flaks at Tommy hadde fri og var på vei hjem da han falt. Nå har det gått èn uke, og det går bare dårligere og dårligere. Fallet førte til et brudd i hodeskallen, som førte til hjerneblødning og på grunn av kulden fikk han en kraftig lungebetennelse. I tilegg til astma og høy alder lover ikke dette godt.

Han var våken de første dagene, men siden lillejulaften har tilstanden bare blitt værre og værre, han ligger nå i koma. Julaften ble tøff, og mange tårer ødela sminken den kvelden.

Det er så urettferdig egentlig. For selvom «oldis» var 85 år gammel, var han kjempe sprek! Han handlet mat selv, måkte snøen på hele gårdsplassen alene, gikk lange turer og han fornyet førerkortet sitt for 6 uker siden!

At et fall skal ødelegge dette fantastiske mennesket er så leit.

Pernille og jeg spurte om vi kunne få dra inn til sykehuset i dag, for å gi han en siste klem, for de to siste dagene har vi fått høre at det bare går èn vei, og det er ikke den rette veien. Skal dette gå bra må det skje et mirakel. Jeg har aldri sett et så sykt menneske før. Pusten hans, surklingen fra lungene, alle slangene, alle de triste familiemedlemmene i rommet og den ekle sykehuslukten har virkelig brent seg fast i meg. Det er så trist!

Jeg håper på et mirakel. Men om det ender slik som vi frykter nå, er det godt å tenke på at jeg har fått gitt oldefar en siste klem, at jeg har hvisket i øret hans at jeg er glad i han, og at han reagerte da Pernille og jeg tok hånden hans, og strøk han over pannen. Jeg velger å tro på at han hørte alt vi sa og at han følte hendene våre. Det er rart å ikke høre han gå over gulvet over rommet mitt om nettene, og det er trist å ikke se han sitte i vinduet og se ut i hagen, det er noe som mangler i huset mitt. Julestemningen er borte, og det eneste som er i hodene våre er tanker om kjære oldefar og ønsker om at det skal gå bra.

 Jeg har hatt en koselig jul bortsett fra dette, for vi kan jo ikke sette julen på pause selvom det skjer noe, og jeg har en stor og herlig familie som støtter hverandre igjennom alt, og jeg vet at jeg alltid har noen å prate med. Ønsket mitt om en hvit jul har blitt oppfylt, men dette har vært den tristeste julen jeg har opplevd så langt. Men jeg mister ikke håpet, håpet på et mirakel.

Jeg savner deg oldefar ♥

Jeg ber dere alle sammen av å sette av litt tid til å tenke på dem dere savner i julen. Tenn et lys for dem, og la tårene trille litt om du føler for det.